Nåken gonger om våren, når løvetannen har sprotte opp mjydlå sprikker å hål i asfalten, når bladene på bjørkå bjynne å stikka fram akkurat så små musaøyrer, å når fuglane kvittra i parken, då vett du at tiå é inne te å tenka nytt.
Plutseligt ská du forholla deg te bere ver, lysare dagar, å yre lyster du har fortrengt heile vinteren. Flatskjermen blir mindre å mindre interessante itte kvert så livé nærma seg St.Hans, å mens du ser øve hagaredskapene finne du kanskje nåke i kjellaren eller garasjen så du kan hiva på bålé. Nåke gammale rape så har logge der å irritert deg i åravis.
Tenk om me konne gjort det samma med gammalt tankegods, fordommar å utsletne meiningar. Verden vil nemligt ha nye tankar i dag.
Me levé i ganske løgne tier. Midt oppi ein tsunami av kriser. Politikerane syns det é kjekt, for då får di nesten gyldige grunnar te å heva skattar, å avgifter. Bompenger kreve di snart inn på kvert einaste kutråkk der folk kan komme seg fram med bil.
Monge tror at bara di venta lenge nok, vil alt bli sånn så det vá før. Då tror eg di må smøra seg, for møkje é forandra siden sist. Me syns kort å godt ikkje at det så vá nåke, é nåke lenger.
Nå é det for eksempel hybridar så jelle, men det løgna é bara at dei fleste likavel kjøpe seg bensinslukerar. Ordet "SUV" har i det sista blitt ein naturlige del av vokabularet i visse kretsar. Akronymet é amerikansk å står for ”Sport Utility Vehicle”, det kan litt kokkett øvesettas te "livsstilskjøretøy for vellykka familiar". Kjennetegnå é høge bakkeklaring å ditto sigarføring.
SUV é ei typiske velstandsvorta, så har firahjulstrekk, å sluke drivstoff, men gubbevaremegvel, du får jo vist naboen at du følle med i tiå, å at han ikkje jørr det.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar