Eg é ein av dei så lika gå tur. Det hjelpe meg å klara håve, å så får eg akkurat nok mosjon te å tro at eg holle meg i form. Eg har ikkje tall på kor monge gonger eg har gakka med endene i Haraldsvang, eller speida itte aure i Kvalabekken.Eg dikta litt når eg går, synge nye sangar så eg har glømt ut når eg komme him igjen, men di hjelpe.
Her om dagen gjekk eg rondt Djupadalen. Måtte gå av meg nåke gammalt rusk så hadde hengt seg opp mellom øyrene. Midt inne i dalen kom dårr ein høgreiste mann med longt sjegg å fløyelsbuksa gåandes imot meg. Eg såg kim det vá med ein gong, å gjorde meg te kjenne då han kom opp på siå av meg.
-Nei, é det deg. Det é jo du så har skreve bøkene om Sjétongane fra Haugesund! Du é flinke, sa án. Eg takkte for skryté å kjente at humøré steig med monge hakk der å då.
-Eg går to gonger te dagen opp te Krokavatné, fortalte høvdingen før han trava videre. Eg snudde meg å såg itte án med beundring.
-To gonger te dagen, tenkte eg, å begynte å nynna på Tir Na Noir.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar